Ope brev til Hydro om vindkraft

Hydro v/ Ola Sæter begrunner selskapets kraftbehov og tilknyttede planer om mulig bygging av vindkraftverk i Snøheia og Årdalsfjellet i et debattinnlegg i Sogn Avis den 4. august.

"For folk og fjell" er en ideell organisasjon med formål å hindre utbygging av vindkraft i Årdal ved å spre objektiv, relevant informasjon til kommunens innbyggere og folkevalgte. Dette for å bevare naturverdier og biologisk mangfold, og sørge for at også de kommende generasjoner opplever dette. Vi anerkjenner Hydros historiske industriutvikling i Norge; gjennom foredling av vannkraft har selskapet hatt en stor samfunnsbyggende funksjon, og samtidig vært ledende med å operere ved et lavt miljøfotavtrykk. Lokalt har det vært et nært samspill mellom innbyggerne og selskapet, og slik ønsker vi det skal forbli. Vi er ikke imot Hydro, men vi er imot vindkraft, uavhengig av aktør.

Hydros debattinnlegg bærer naturlig nok preg av formålet, - å oppnå aksept for vindkraft hos innbyggere og folkevalgte i Høyanger og Årdal. Dermed belyses kun forhold som er fordelaktige for selskapet, og vesentlig informasjon utelates, samtidig som det er ensidig og ukritisk bruk av ekstern informasjon. Når vi leser Hydros innlegg ser vi oss nødt til å kommentere flere av utsagnene, og be om ytterligere avklaringer fra Hydro.

Vindkraft er ikke bærekraftig

Vindkraft har et lavt CO2-avtrykk, men er likevel ikke bærekraftig i forhold til alternative energikilder med lavt CO2-avtrykk, siden vindkraftverk feiler på alle de tre bærekraft-dimensjonene; økonomisk (sterkt subsidiert), miljømessig (tap av naturverdier og biologisk mangfold, samt forurensning) og sosialt (skaper strid sosialt i lokalmiljøet). Vindkraft er svært arealkrevende i forhold til energiproduksjonen. FN har erklært at viktigheten av å bevare naturverdier og biologisk mangfold er sidestilt med klimatiltak.

Vindkraft er dyr og prisdrivende energi

Hydro skriver "Rikeleg tilgang til fornybar kraft til konkurransedyktige prisar er det viktigaste fortrinnet industrien vår har." Dette er selvsagt en forutsetning, sammen med den unikt høye kompetansen driftsorganisasjonene har. Overskrider kraftprisen selskapets tålegrense, sitter vi kun igjen med kompetansen... Paradokset er imidlertid at vindkraft, med behov for vannkraftbasert balansekraft, sammen med eksportkablene, er prisdrivende. For å hindre denne utviklingen må det bygges ut vesentlig mer magasinerbar vannkraft enn vindkraft, hvilket ikke skjer.

Nye vindkraftverk har hatt en kraftig prisøkning de siste årene, og trenden fortsetter grunnet begrenset tilgang på kritiske metaller / komponenter til turbinene. Samtidig vil realisering og drift i Snøheia og Årdalsfjellet, 1400 meter over havet, være spesielt krevende grunnet terreng og et klima som medfører kraftig ising, med særs begrenset adkomst for vedlikehold og beredskap halve året.

Fred Olsen Renewables uttaler i "Energy Watch" et estimat på 55 øre/kWh for ny vindkraft. Bygging og drift i de aktuelle fjellområdene vil gi en vesentlig høyere kraftpris, nær det doble av Hydros uttalte tålegrense. Hydro skriver "Vindkraft på land er klårt den rimelegaste kraftforma å bygge ut." Kan Hydro kommentere hvordan prisen på vindkraft fortsatt oppfattes som konkurransedyktig?

I løpet av siste 10-år har Norges årlige kraftforbruk økt med 6% til 136 TWh, mens kraftproduksjonen har økt med 9% til 152 TWh. Det er primært vindkraft som har gitt produksjonsøkningen. Kraftoverskuddet har altså økt i perioden. Selv om produksjonen har økt vesentlig mer enn forbruket, så har den stadig økende andelen av vindkraft i Norge og Europa sammen med økt eksportkapasitet bidratt til en kraftig økning av kraftprisen. Kan Hydro kommentere hvordan deres planlagte realisering av vindkraft skal medføre at de nasjonale kraftprisene går ned?

Norges kraftbalanse

Hydro skriver "Allereie i 2026-27 kan Noreg ha underskot på kraft i følgje Statnett". Ordet "kan" har selskapet ikke brukt i tidligere relatert kommunikasjon med kommunen og i massemedia. For dette er kun en hypotese, basert på en rekke forutsetninger. Begrenset overføringskapasitet i det norske kraftnettet er en av flere faktorer som svekker hypotesen. De siste tre år har Norge hatt et årlig kraft-overskudd på ca 11%. Hydro påpeker "Det er sjølvsagt heilt rett at det produserast mykje kraft i Indre Sogn - men regionen brukar også mykje kraft". Sogn og Fjordane har et overskudd på 55-60%, og eksporterer årlig 9-10 TWh. Av de 7 TWh som brukes her, så er det jo Hydro Årdal med 3,2 TWh som står for hovedandelen. Utsagnet oppfattes dermed noe søkt! Et regionalt kraftunderskudd er utenkelig i uoverskuelig framtid.

Et eventuelt nasjonalt kraftunderskudd vil kun komme som følge av politisk styring; Hydro og enhver stemmeberettiget har påvirkningsmulighet. Stikkord her er elektrifisering som ikke gir global CO2-gevinst, prioritering av kraft til virksomheter som genererer arbeidsplasser, oppgradering / nye vannkraftverk, utstrakt ENØK, samt begrenset krafteksport; indirekte krafteksport i form av hydrogen, ammoniakk, kryptovaluta og datalagring må unngås.

Det er ikke et kraftunderskudd i Årdal

Igjen påpeker Hydro mht etablering av vindkraft i Årdal "Krafta må gå til industrien gjennom langsiktige avtalar og bidra til å trygge arbeidsplassar og muleggjere ny industrietablering." Dette kan få en leser til å tro at Hydro Årdal har eller vil få et kraftunderskudd, med fare for dagens arbeidsplasser. Hydros kraftverk i Årdal og Luster produserer årlig ca 1,6 TWh hver, ganske nøyaktig tilsvarende Hydro Årdals forbruk på 3,2 TWh. Øyane og Illvatn kraftverk i Luster (Hydro har fått konsesjon), sammen med forventet økt tilsig til eksisterende magasiner, vil gi kraft til eventuell produksjonsøkning i dagens elektrolyseserier, samt dekke konsesjonskraften til Årdal Energi.

Dagens arbeidsplasser er trygge sålenge denne kraften forbeholdes Hydro Årdal. Kan Hydro forklare hvorfor selskapet nå ønsker å fjerne bindingen av kraften til Årdal ved fornyelse av konsesjonen for eksisterende kraftverk i Luster?

Hva Hydro konkret mener med ".. å sikre og utvikle Hydro Aluminium Årdal - og annan industri i regionen." må spesifiseres. Det er som nevnt nok lokal kraft til dagens elektrolyseserier i Årdal.

Kraft til en mulig ny elektrolyseserie i Årdal - og dermed nye arbeidsplasser - kan ikke dekkes av Hydros kraftverk i Luster og Årdal, og absolutt ikke av et vindkraftverk. Her må kraft uansett - også balansekraft til et eventuelt vindkraftverk - importeres via Fardals-linjene. En oppgradering av disse må prioriteres. Hydro oppgir et enormt kraftforbruk til framtidig "utsleppsfri elektrolyse", 2-3 TWh. Dette vil kreve total ombygging av linjene til 320 / 420 kV, og det er da selvfølgelig at Hydro må delfinansiere dette via anleggsbidrag.

Hydro skriver "krafta må på plass før Hydro kan investere". Kraft er selvsagt en forutsetning, men Hydro må ha langsiktige strategier som peker ut hvilken tonnasje selskapet skal produsere, hvilken produkttype, og hvor dette skal skje! Det lokale kraftbehovet må åpent formidles. Hydro er ærlig her; finleser man innlegget framkommer det ikke at vindkraften skal gå til ny elektrolyse i Årdal, men primært til å sikre kraft til Hydros øvrige verk når kontrakter går ut i 2030; altså eksport av kraften. Forventer Hydro aksept i lokalsamfunnet for ytterligere naturinngrep for at selskapet skal forsyne de kystnære aluminiumsverkene med kraft, og eventuelt selge et overskudd? Det nevnes ikke i innlegget at Hydro de siste årene har solgt ca 2,5 TWh til det eksterne kraftmarkedet.

Gjennom de siste ca 35 år har Hydro hatt konkrete og detaljerte utbyggingsprosjekter for nye elektrolyseserier i Årdal, men prosjektene har havnet på Karmøy, Sunndalsøra og utenlands. Hvordan kan Årdals innbyggere stole på at vindkraft i Årdalsfjellet vil sikre en lokal utbygging, sett i lys av ovennevnte..?

Pr i dag eksporterer Årdal ca 0,2 TWh. Dette tilsvarer den kraftmengden som Norsun maksimalt trenger for en ønsket utvidelse. Utbygging av Offerdalen kraftverk vil gi ytterligere 0,1 TWh. Dette er imidlertid kraft utenom Hydros kraftportefølje. Dessverre solgte Hydro / ÅSV kraftverkene i Naddvik, som produserer 0,4 TWh. Fortsatt er det potensialer for skånsom, økt vannkraftproduksjon i Årdal. Hydro skriver også at det for Årdals vedkommende ikke holder med bygging av nye, relativt små vannkraftverk lokalt. Dette er korrekt mht en ny elektrolyseserie, men det vil gi et ytterligere kraftoverskudd, og mer kraft til "annan industri". Hovedtyngden av norsk vannkraft distribueres over nettet, og kraft til en ny serie trenger ikke å være lokalisert nær elektrolysen..!

Snøheia-kraften er ingen betingelse for videre drift i Høyanger

Hydro skriver "Dersom konsekvensutgreiinga syner at det er forsvarleg, ønskjer vi å byggje ut eit vindkraftverk på om lag 1 TWh i Snøheia". Dette kan oppfattes som at en Konsekvensutredning (KU) er initiert. Dette er ikke tilfelle. En slik utredning er sterkt uønsket. En KU er en aktivitet påkrevd for at NVE skal kunne avgjøre om konsesjon kan gis til utbygger; den er ikke primært for å gi mer kunnskap til lokalsamfunnet slik mange lokalpolitikere tror. Tross nylig revisjon av Plan- og Bygnings-loven og Energiloven, så kan fortsatt OED etter rettssak overprøve et eventuelt kommunalt veto etter gjennomført KU.

Videre ble det på Folkemøtet i Høyanger 23. januar i år understreket fra Hydro v/ Eivind Kallevik at framtidig krafttilførsel til Hydro Høyanger ikke er avhengig av vindkraft fra Snøheia.

Utslippsfri elektrolyse, CO2-fangst og "grønt aluminium"

Hydro omtaler nå piloter av "utsleppsfri elektrolyse", men har i tidligere kommunikasjon med Årdal kommune og i massemedia skilt mellom HALZero og CO2-binding. Dette er to forskjellige teknologier, med forskjellige tidsperspektiver, men begge i en relativt fjern framtid. Hydro må konkretisere både forventet tidspunkt for implementering, og kraftbehov for disse teknologiene. Å knytte disse kraftforbrukene til eventuell vindkraft nå er spekulativt. Når disse teknologiene eventuelt er verifisert og klare for implementering, først via piloter, vil det være et helt annet kraftregime i Norge. Vi har selvsagt forståelse for at nye og uprøvde teknologier innebærer usikkerheter og er tidkrevende å utvikle, men vi ønsker åpenhet om tidsaspektet, og at et mulig framtidig energiforbruk til disse teknologiene ikke blandes sammen med eksisterende og eventuell økt elektrolysekapasitet. Hydro har tidligere i sin argumentasjon til kommunen kommet med vidt forskjellige og motstridende tallfestede kraftbehov relatert til CO2-reduksjon; det er ikke lett for en kommunepolitiker å skjelne mellom disse og kraft til produksjonsøkning, og når det reelle behovet vil være der.

Dersom disse teknologiene lykkes, og de krever så mye kraft som Hydro antyder, vil de tungt påvirke Norges kraftbalanse. Nasjonal styring må til for å avgjøre om dette primært skal skje i Norge, eller der kraftforbruket og investeringene har størst global effekt mht CO2-reduksjon. Hydro eier 50% av aluminiumsverket i Qatar, der CO2-utslippet er 8 tonn CO2 pr tonn aluminium, dvs fem ganger høyere enn ved de norske verkene. Hydro må fokusere på hele produksjonskjeden, og ikke kun på CO2-utslippene fra de norske elektrolyseverkene. Nærmere halvparten av energien til den totale aluminiumsfremstillingen - altså fra bauxitten ligger i bakken i Brasil til ferdig metall går ut fra støperiene - kommer fortsatt fra fossile kilder! Er Hydros ønske om "utsleppsfri elektrolyse" gitt ut fra et globalt klimaperspektiv, eller er det primært markedsføringsmessig..?

Det er ingen reell konkurrent i verden til Hydros norske aluminiumsproduksjon mht lavt CO2- og miljø-fotavtrykk. Det er virkelig flott; all ære til Hydro for det! Men Hydro må ikke knytte ytterligere CO2-reduksjon opp som en forutsetning for å sikre norske arbeidsplasser; det er spekulativt, og særlig når det inkluderes i argumentasjonen for vindkraft overfor innbyggerne og de folkevalgte i Årdal.

"For folk og fjell" ønsker selvsagt at den norske aluminiumsproduksjonen er mest mulig utslippsfri, men ikke når det går på bekostning av naturverdier, biologisk mangfold og innbyggernes rekreasjonsmuligheter.

Hydro har en uttalt miljø-policy: "Vår miljøambisjon er å beskytte biologisk mangfold og redusere vårt miljøfotavtrykk." Denne er ikke forenlig med etablering av vindkraft i norsk høyfjellsnatur. Hvorfor velger Hydro å se bort fra sin egen miljø-policy, og overse avtalen fra COP15-konferansen i Montreal, der avtalepartene forpliktet seg til å unngå nedbygging av urørt natur og opprettholde artsmangfoldet..? Har Hydro vurdert hvordan deres mellom-europeiske kunder vil reagere når metallet de kjøper uunngåelig vil knyttes opp mot bilder av drepte, rødlistede rovfuglarter og fortrengt villrein, og vissheten om at selskapet opererer på tvers av COP15?

Et vindkraftverk vil også være i strid med Årdals kommuneplan, 2022-2030 samfunnsdel, vedtatt juni 2022, der miljø og hensyn til naturen særlig vektlegges.

Alternative kraftkilder

Det er fortsatt et betydelig potensial i oppgradering av eksisterende vannkraft i Norge, samt muligheter for bygging av nye kraftverk. Kostnadene ved utbygging av vannkraft, både store prosjekter og småkraftverk, har vært i størrelsesorden ca halvparten av hva vindkraft i Snøheia og Årdalsfjellet vil koste pr kWh. Det er en kostnadsøkning også på vannkraft, men ikke tilsvarende som for vindkraft. Oppgradering av eksisterende vannkraftverk er viktig, men en del av dette potensialet er ikke økonomisk lønnsomt; det er her statlige subsidier må ytes.

Innlegget rommer og en påstand om kjernekraft: "Atomkraft, som somme trekk fram, er framleis for kostbart og vil ta for lang tid å utvikle." Små modulære reaktorer - SMR - er teknologi som kan kjøpes; den skal ikke utvikles! Flere nasjoner/selskaper har allerede bestilt slike til sivilt bruk, og de første vil være i drift om knappe fem år. Det fordelaktige med denne kjernekraft-teknologien er at de gir stabil energi uavhengig av vannføring og vind, de krever et minimalt areale, de kan bygges lokalt der kraften trengs, og de kan dermed utnytte eksisterende kraft-infrastruktur uten fordyrende nettutbygging. Et annet fortrinn er at kjernekraft er prisreduserende, siden balansekraft ikke er nødvendig. Typisk ytelse for en SMR er 2,5 TWh pr år, altså tilsvarende halvannet Tyin-kraftverk. Prisen for fremtidig SMR-kraft forventes å komme ned på et nivå tilsvarende vindkraft fra Snøheia og Årdalsfjellet. Inkluderes bortfall av behovet for balansekraft og nett-oppgraderinger blir regnestykket ytterligere gunstig. Hydro med sin langsiktige strategi og forutsigbare, kontinuerlige kraftbehov burde nettopp være det selskapet som står i fronten for å etablere denne teknologien i Norge! På sikt - med stadig økende europeisk kraftutveksling - vil dette være den eneste realistiske kraftkilden for å bevare norske industriarbeidsplasser, og dermed opprettholde vår unike kompetanse, og for å imøtekomme elektrifiseringen.

"For folk og fjell" håper at Hydro har ryggrad til å besvare ovennevnte, konkrete spørsmål!

Vi gjør oppmerksom på at vindkraftdebatten har stor lokal interesse i kommunen, og at korrekt kunnskap hos innbyggerne vil påvirke det kommende lokalvalget.