Hvorfor er Hydro fortsatt så lite konkret?
Skrive av Albert Berveling, For folk og fjell. Publisert i Firda 22. september 2023.
Hva er egentlig Hydros intensjon med vindkraft, spør «For Folk og Fjell» i et debattinnlegg i Firda 8. september. Til dette svarer Hydro v/ informasjonsdirektør Halvor Molland i Firda 12. september: «Hydros motiv er å utvikle norsk industri».
Det er et bra motiv som vi alle er glade for. Det som er problematisk, er at vindkraft blir knyttet til dette motivet!
Problemet materialiserer seg i form av mange relevante, men ubesvarte spørsmål som Hydro v/ Molland i meget liten grad bidrar til å svare på. Det er dermed svært mange som ikke får ting til å henge sammen i historien som Hydro her prøver å formidle. Av disse årsaker er det god grunn til igjen å spesifisere disse spørsmålene, og på ny be Hydro om å konkretisere hvordan de vil oppnå sitt hovedmotiv - utvikling av norsk industri - gjennom ikke-bærekraftig vindkraftutbygging!
1) Det faktum at Hydro fikk konsesjon til vindkraftutbygging i Tellnes i Rogaland, men på et senere tidspunkt solgte sine rettigheter i dette prospektet gjør det lite troverdig at det nå plutselig er så viktig igjen å gå inn i vindkraft. Tellnes vindkraftverk eies i dag av det amerikanske investeringsselskapet Blackrock, driftes av et svensk selskap, og Google disponerer kraften.
2) Tilsvarende var Hydro konsesjonshaver i samband med utbygging av Havøygavlen vindkraft i Finnmark. Igjen var det slik at Hydro avhendet sine interesser i et vindkraftprospekt. Vindkraftverket eies i dag av lokale selskaper i Finnmark.
3) Roan Vindpark, som Hydro og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk meldte inn til NVE i 2004, er et ytterligere eksempel på selskapets spekulasjoner innen vindkraft. Utenlandske selskaper eier nå 69% av dette vindkraftverket. Som kjent er det straks to år siden Høyesterett fastslo at byggingen var ulovlig; et faktum som underbygger at konsekvensutredning og konsesjonsprosessen ikke var funksjonell.
4) Over de seneste årene har Hydro engasjert seg i å bli kvitt de bindinger som ligger på kraften fra Hydros vannkraftverk i Fortun, en årsproduksjon på ca 1,6 TWh, der konsesjonen hittil har øremerket kraften til industriell bruk i Årdal.
5) Hydro har ikke - tross gjentatte oppfordringer - konkretisert sitt økte, fremtidige kraftbehov, hverken mht antall TWh, hva kraften skal brukes til, når behovet er der, og ved hvilke lokaliteter. (Men for ordens skyld, selskapet har presisert at ca 5,5 TWh fra langsiktige kontrakter bortfaller fra dagens kraftportefølje ca 2030.)
Spørsmålet som tvinger seg frem når man kjenner denne historien, er hvorfor Hydro nå brått mener det er så viktig å etablere vindkraft med binding til industriformål? Og nå med utbygginger som i sum kun vil dekke en svært liten andel av Hydros totale, fremtidige kraftbehov. For de fleste vil dette fremstå som usammenhengende, og det krever dermed et presist svar fra Hydro sin side.
Hydro v/ Molland uttaler i innlegget: «Albert Berveling i For Folk og Fjell hevdar i fleire innlegg, seinast i eit innlegg i Firda 9. september, at Hydro «eigentleg» har andre motiv enn å utvikle industri når vi ønskjer å bygge Snøheia Industrikraft. Ifølge Berveling er Hydros motiv å tene raske pengar i kraftmarknaden, ikkje å trygge industriarbeidsplassar. Dette er feil.»
Det er riktig at innlegget fra «For Folk og Fjell» den 9. september tillater seg å drøfte potensielle intensjoner, men dette er ikke en påstand om Hydros motiver, men snarere en logisk evaluering av en tankerekke som ikke henger sammen, og som følger av at Hydro ikke tydeliggjør essensielle spørsmålsstillinger i denne sammenhengen. Hydros formidling i media tilknyttet vindkraft i Snøheia og Årdalsfjellet fremstår rett og slett lite troverdig. Dette gjelder også innlegget i Firda den 12. september.
Videre poengterer Hydro v/ Molland at kraftutvikling og sikring av norsk industri er knyttet til dilemmaet behov for kraft til konkurransedyktig pris versus «bruk av areal som kan gi negative konsekvensar for naturen» (les: rasering av natur og permanent tap av naturmangfold). Spørsmålet som her står ubesvart, er hvorfor Hydro retter skytset mot kommunene (som delvis sitter med nøkkelen til potensiell vindkraftutbygging) og ikke mot sentrale politikere som setter premissene for den helhetlige energipolitikken. All historikk tilsier at utbygging av uregulerbar vindkraft i kombinasjon med utenlandskabler og felles europeisk kraftbørs har ført til økt kraftpris, og dermed gjør det enda vanskeligere å få på plass langsiktige kraftkontrakter til akseptabel pris (Hydro har uttalt 30-40 øre/kWh). Men i innlegget unngår Hydro å fortelle hvilken logikk selskapet her legger til grunn. Det fremkommer heller ikke hvordan de økte kostnadene tilknyttet balansekraft (prisøkningen på denne vannkraften, og kostnadene tilknyttet nettforsterkning og økt vedlikehold på vannkraft-anleggene) skal dekkes. Ei heller kommenteres det at behovet for balansekraft uunngåelig vil medføre en høyere kraftpris, selvsagt også for det private forbruket.
Vi ber om unnskyldning, Molland, men «For Folk og Fjell» kjøper ikke den historien du på vegne av Hydro her forteller fordi den unnlater å fortelle vesentlige deler av bildet. Offeret av sårbar høyfjellsnatur i Sunnfjord, Høyanger og Årdal, ikke bare for vår egen generasjon, men for alle fremtidige generasjoner, står ikke i rimelig forhold til den gevinsten som historien deres predikerer.
Vi er også skuffet over at Hydro fortsatt forsøker å fremstille en konsekvensutredning som en objektiv prosess for å innhente kunnskap, og at de folkevalgte i ettertid kan «vurdere om det er forsvarleg å bygge». Vi forventer at Hydro har satt seg tilstrekkelig inn i konsesjonsprosessen, og dermed er fullt klar over at en konsekvensutredning er en påkrevd handling for å klarlegge behovet for avbøtende tiltak for at NVE evt skal gi en konsesjon som både tiltakshaver og kommune ønsker, og at revisjonene av Plan/Bygning- og Energi-loven i juli d.å. ikke sikrer kommunene et juridisk veto mot utbygging. Hydros formulering her kan ikke oppfattes som noe annet enn manipulerende!