Åpent svar til Torleif
Hei Torleif, - Gode, gamle Søderbergkollega!
Jeg velger å starte svaret på ditt åpne brev slik, for den gang vi jobbet i lag i Å3 var det i et
helt annet Hydro enn dagens. Selskapet var styrt av personer med teknisk kompetanse,
gode ideer førte raskt til investeringer, bemanningen var rikelig, og fokuset på økonomisk
gevinst var mindre enn i dag, og ikke minst, - det var en erkjennelse av at resultater best ble
skapt gjennom samarbeid i inkluderende organisasjoner, og de som av helsemessige
årsaker falt utenfor ble godt ivaretatt av attføringsavdelingen. Selvsagt var det ikke bare
harmoni, men ved uoverensstemmelser var det høyt under taket; - ingen trengte å skjule
overfor arbeidsgiver hva man mente…
Så til innlegget ditt. Vi er nok enige i det meste, men mht sikring av kraft til Årdal vil jeg
understreke at en Borgund-linje er unødvendig; etablering av 300/420 kV linje mellom Fortun
og Øvre Årdal som erstatning for dagens er tilstrekkelig for å dekke et evt fremtidig økt
kraftbehov ved Hydro Årdal. Et annet vesentlig punkt jeg ikke støtter deg på er
gjennomføring av en konsekvensutredning. Dette er som kjent en påkrevd prosess for at
NVE skal gi en konsesjon, og blir initiert når det foreligger et ønske om utbygging av
vindkraft både hos tiltakshaver og kommune. Dessverre er dette ikke en objektiv utredning,
men initiert av tiltakshaver, som også utpeker og betaler de aktuelle faginstanser. Les mer
om prinsippene for KU på nettsidene til "For folk og fjell". Og merk at den omdiskuterte
vetoretten til kommunen kun er basert på en politisk basis, ikke juridisk. Årdal må for all del
ikke si ja til en KU, som til slutt kan innebære at kommunen blir påtvunget et vindkraftverk
som vi til syvende og sist ikke ville ha!
Kraftkrevende industri har bidratt til "å bygge landet" i betydelig grad, ikke bare i form av
arbeidsplasser og levende lokalsamfunn, men også gjennom den unike kompetansen som
er bygd opp omkring prosessene og i driftsorganisasjonene. Jeg har selv hatt gleden av å
være med på oppstart av elektrolyse-serier i både inn- og utland, og en av årsakene til
hvorfor dette har vært så vellykket ligger i stor grad hos meget kompetente operatører. Og
slik ønsker de fleste av oss at det skal forbli.
Men dessverre er ikke fremtiden lys for landets kraftkrevende industri… Grunnet en absolutt
forfeilet statlig kraftpolitikk - et ansvar som hviler på flere regjeringer og partier - er Norge i
ferd med å få europeiske kraftpriser, samtidig som selvråderetten over kraften delvis
bortfaller. Misforståtte mottiltak som utbygging av vindkraft, sammen med utvidet
eksportkapasitet, har ytterligere økt kraftprisene. Samtidig pågår forsterkning av kraftnettet,
som vil bidra til mer eksport fra de typiske vannkraft-fylkene. Eksempelvis vil gamle Sogn og
Fjordane fylke få en økt eksport av kraft, og en tilsvarende høyere kraftpris, når den nye 420
kV linjen mellom Sogndal og Aurland står ferdig i 2024/2025.
Vindkraft i seg selv er dyr energi, med en kraftig og pågående prisøkning. Utbygging i
Snøheia og Årdalsfjellet vil koste >60 øre/kWh dersom byggestart skjer de nærmeste årene,
og vesentlig mer i fremtiden. Dette er altså 50-100% over hva Hydro oppgir som tålegrense.
Samtidig er vindkraft avhengig av balansekraft, som selvsagt er priset høyt når produksjonen
av vind- og solkraft er lav. Så når Hydros ledelse uttaler at selskapet er avhengig av
konkurransedyktige kraftpriser og knytter dette opp mot de nevnte vindkraftverkene, så er
dette "alternative fakta", siden Hydro vil ha en relativ liten andel vindkraft i forhold til
egenprodusert vannkraft og langsiktige vannkraft-kontrakter. Hadde det ikke vært slik, så
ville Hydro forlengst tatt initiativet til langt flere vindkraftanlegg enn Snøheia og Årdalsfjellet,
som kun vil produsere ca 1,5 TWh (hvorav Hydros andel av kraften er ukjent), når selskapet
uttaler å mangle ca 5,5 TWh fra 2030.
Så på sikt er det svært dystre fremtidsutsikter for vår kraftkrevende industri, - den vil ikke
overleve fremtidige, europeiske kraftpriser. Vi kan dessverre ikke overleve kun på
kompetansen. Hydro prøver imidlertid å kompensere for dette med å produsere og å
markedsføre sitt aluminium som "grønt", og da særlig vinklet mot lavt CO2-avtrykk. Til en
viss grad har dette vært vellykket, og det vil selvsagt være et nisjemarked for dette også
fremover. Men som et apropos, Torleif, - spør deg selv hvor ofte du velger økologisk mat
fremfor annet i butikken… Det er selvsagt ikke slik at metallverkene i Høyanger og Årdal
umiddelbart vil legges ned, men det er dessverre de av Hydros verk med eldst teknologi og
lav produktivitet som først vil være utsatt. Her skal imidlertid Hydro ha ros, grunnet
selskapets etablering av økt omsmeltekapasitet og utnyttelse av støperikapasiteten. Til en
viss grad vil slik lokal symbiose forlenge levetiden til disse verkene. Det er selvsagt useriøst
å antyde når en nedleggelse vil skje, men fortrinnet norsk kraftkrevende industri har hatt er
altså i ferd med å forsvinne. Men er dette egentlig nødvendig? Nei, - dette skjer som følge av
en bevisst norsk kraftpolitikk, kombinert med en særdeles arrogant og konservativ holdning
til kjernekraft. Begge disse forholdene er imidlertid reversible. Og her har Hydro som et
anerkjent industrikonsern et tungt ansvar! Istedenfor å utøve en landsomfattende
valgkampanje overfor kommunenes folkevalgte og innbyggere, burde Hilde Aasheim heller
rette seg mot landets politiske ledelse!
Du utfordrer meg på flere områder. Det er hyggelig, men ikke så lett å argumentere saklig og
samtidig kortfattet:
- Ja, jeg er skuffet over hvordan Hydro kommuniserer for å oppnå sine mål, og ja, jeg mener
bestemt at selskapet bevisst benytter uttrykksmåter som jeg kaller "alternative fakta". Når
eksempelvis kommunikasjonsdirektøren hevder at selskapet ikke produserer kraft for salg,
men praktiserer en "tørrårssikring", og når flere av lederne - og du selv sammen med Skeie -
poengterer at selskapet snarlig trenger betydelige mengder kraft til CO2-fangst /
"nullutslipps-teknologi", vel vitende om at det dreier seg om usikre teknologier og et 15-20
års tidsperspektiv, så reagerer jeg. Jeg kunne trukket frem en rekke slike omskrivninger av
realitetene som Hydros ledere i senere tid har kommet med i massemedier og i brevs form til
Årdal kommune. Men nei, jeg beskylder ikke Hydro for å lyve, kun å unnlate å fortelle hele
sannheten på en åpen og allment forståelig måte. La oss i Norge opprettholde den gode
kulturen med å kalle en spade for en spade..!
- Hva jeg mener om klimautslipp? Selvsagt, i utgangspunktet er det ønskelig med tiltak og
teknologier som medfører reduserte utslipp av klimagasser, skadelige gasser, støv og
tungmetaller. Men ikke uten videre. Ta som eksempel den mulige, fremtidige HALZero
teknologien, som kan gi en elektrolyseproduksjon uten CO2-utslipp (merk at det fortsatt vil
være et betydelig CO2-avtrykk knyttet til råstoff-produksjon/transport, kraftproduksjon,
realisering av selve teknologien og vedlikehold). Inkluderer man livsløp forbruket med i
energiforbruket, så vil denne teknologien forbruke nærmere det dobbelte av hva dagens
energiforbruk i elektrolysen er. Denne enorme ekstra energimengden, altså tilsvarende
nærmere 17 TWh for Hydros norske verk pr i dag, vil kunne brukes til andre tiltak i Norge og
Europa med en større CO2-gevinst. Og husk at så lenge det benyttes fossile energikilder i
verden, så er dagens elektrolyseprosess med karbon-anoder den beste måten å utnytte
energien i karbonet på, siden virkningsgraden her er 80%, altså det dobbelte av et
kullkraftverk. Så svaret er ja takk, - tiltak som reduserer CO2-utslippet er ønskelig, så lenge
disse ikke innebærer et suboptimalt økt energiforbruk, initiert av markedsføringsmessige
årsaker. Et eksempel på sistnevnte er Ola Sæter's annonserte bruk av "grønn hydrogen" til
omsmelting i Høyanger; her skal man bruke dyrebar vannkraft for å produsere hydrogen, og
deretter brenne den i omsmelteanlegget, hvilket innebærer et totalt, enormt energitap.
Ha en flott helg, Torleif!
Hilsen Albert
Merk at jeg skriver dette som privatperson, og ikke som en representant for "For folk og fjell".
Publisert på Porten.no 11. september 2023